En sterk dipp lagd av “tretomat”, eller den søramerikanske tropefrukten tamarillo. Det er like eksotisk og spennende på smak og utseende som det høres ut som, og ikke videre komplisert å lage. Dette er en “må-prøve”-rett for deg som vil utforske nye smaker! Velbalansert, selv om den balanserer noe ukjent. Utfordrende men forsonlig!
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo |
Dette er en skikkelig verdensmatrett. Det vil si, det er ikke hvermanns sak. Noen vil elske den, andre hate den. Noe som igjen betyr: Lag den når du har gjester (altså i plural).
Det var advarselen. Flere er ikke nødvendig! Jeg fikk servert denne dippen, sammen med flere andre, på en ecuadoriansk restaurant i Madrid for første gang. Da var den for øvrig fristende men faretruende guloransje, ikke rød. Helt i starten var smaken for fremmed og overraskende. Men etter hvert ble det denne salsaen jeg forsynte meg grådigst av!
Senere fant jeg samme ají (sterk dipp) på menyen til en peruansk restaurant. Den smakte litt annerledes, var også guloransje, men nå var jeg forberedt. Denne ble konsumert til siste dråpe, selv om jeg måtte bruke fingeren.
Jeg fikk bare noen overfladiske tips om oppskriften til denne dippen i den madrilenske restaurantverden, og mine latinske venner hadde ingen tradisjon for en slik ají. Ergo har jeg måttet bruke nettet for å få tips til å gjenskape denne eksotiske salsaen.
 |
| Tamarillo, eller tretomat, slik den vokser på tomattrær. Bildet er fra et veksthus i en botanisk hage, men tamarillo kan visstnok dyrkes som potteplante. Foto: Usien/Wikimedia |
Det viser seg at dette er en ganske vanlig dipp i deler av Ecuador. Dertillands hevder turistmyndighetene hardnakket at det er en ecuadoriansk spesialitet. Punktum. Det er ikke peruanerne enige i, og det finnes minst like mange oppskrifter fra Peru. De er også ganske så likelydende.
Med noen notater fra restaurantene i Madrid, samt nettoppskrifter, har jeg dermed klart å gjenskape det jeg har blitt servert. Så i de siste årene har jeg også kunnet kose meg med en tamarillodipp her hjemme!
Den på bildeserien nedenfor ble for øvrig min første helt røde tamarillodipp, med en utrolig fascinerende farge! Jeg ble ikke lite forbløffet, fordi jeg forventet et guloransje resultat. Men det viser seg altså at tamarillo kommer i to farger: Noen har sterkt gulfarget fruktkjøtt, andre sterkt rødfarget. Det skal til og med finnes fiolette typer, men dem har jeg fortsatt ikke kommet over. Kult, mener nå jeg!
Noen ord om hovedingrediensen, tamarilloen. Dette er en særdeles merkelig frukt, med opphav i Andesfjellene, trolig Bolivia. Den som har sett tomater (eller for den saks skyld poteter og auberginer) blomstre, ser straks at disse plantene er i slekt. På spansk heter den da også tomate de árbol, som betyr tretomat.
Tamarilloen vokser altså på tomattrær, noe du kan dyrke i (store) potter hjemme, da de elsker innetemperatur. Typisk blir de 2-4 meter høye, men de gir frukt lenge før dette. Frukten i seg selv trenger litt sukker for å smake godt (som det meste av frukt, altså), og skallet er seigt og ikke velsmakende. Tamarilloen brukes oftere kokt enn rå, og passer spesielt godt i chutneyer og sauser, men også til tropisk syltetøy.
Men den beste bruken jeg har sett av tamarillo, er som ají de tomate de árbol, altså “sterk tamarillodipp”. Sammen med (mye) chili, litt sitron, løk og koriander finner den en perfekt balanse, og blir et av de mest spennende bilagene til snacks som patacones (fritert kokebanan), tortillachips eller potetgull.
Synes jeg. Som sagt garanterer jeg ikke av du synes det samme. Men denne dippen er verken spesielt dyr i innkjøp, dersom du har en innvandrerbutikk i nærheten, eller spesielt vanskelig å lage. Så det er verdt å ta sjansen. Kanskje finner du din neste favorittsmak!
Innkjøp og ingredienser
Tamarilloer finnes ikke overalt, men det er helårsvare. Størst sjanse har du i en velassortert innvandrerbutikk. Der bør de heller ikke være spesielt dyre. Og til tamarilloen er det ingen substitutter: Det er kjerneingrediensen. Men fargen spiller i hvert fall ingen rolle!
Den andre ingrediensen det er verdt å nevne er chilien. Bruk litt mer chili enn du tiltror deg selv! Det er fordi vi bruker et lite triks i denne oppskriften, nemlig å koke den i mye vann. Da blir styrken vannet ut, men den gode smaken av chilien holder seg.
Du kan egentlig bruke hva som helst av chili. Vær kun obs på to ting: Farge og styrke. Grønn chili ødelegger estetikken til denne retten (det hele blir brunt). For sterk chili (mer enn én habanero) gjør det hele uspiselig. Jeg har brukt 5 rimelig sterke (ikke kjempesterke) chilier til 2 tamarilloer nedenfor og kokt dem. Resultatet: Behagelig sterkt.
Oppskrift
Ingredienser
2 tamarilloer
2-5 røde eller gule chilier
1-2 vårløk ELLER ¼ løk
2-4 ss sitronsaft
1 ss nøytral matolje
5-6 stilker fersk koriander
½ ts salt
Vann (50-150 ml)
Fjern frø og frøholdere (de lyse remsene) fra chilien. Bruk gjerne hansker til dette!
Kok opp minst en halvliter vann. Kok tamarilloene og chilien i dette i 2-3 minutter, eller til skinnet til tamarilloen begynner å sprekke. Kast kokevannet.
Tips: Dersom du bruker mer vann (og litt lenger tid til chilien), vil chilien bli mildere.
Flå tamarilloene. Finfinhakk den hvite delen av vårløken – eller løken. Finhakk også korianderen. Press sitronen.
Ha tamarilloene, chilien, sitronsaften og oljen i kjøkkenmaskinen eller blenderen.
Kjør blenderen til du har fått en helt jevn masse.
Vann ut noe til ønsket konsistens oppnås. Smak nå til med salt og sitronsaft.
Ha over i serveringsskål og rør så inn den svært finhakkede løken og korianderen.
Tamarillodipp serveres til snacks som patacones, tacochips eller potetgull. Eller det serveres som “bordkrydder” ved siden av varmretter.
Godt tildekket, holder denne dippen minst 1 uke i kjøleskapet.