Når gulrøttene er gode og søtlige nok til kakene her i Norge, hvorfor ikke lage en skikkelig gulrotdessert av dem? I Afghanistan har man for lengst trukket konsekvensene. Der lages et godt gulrotsyltetøy, samt denne vakre og smakfulle gulrotpuddingen!
 |
| Oppskrift skrevet av Rainer |
Afghanerne har et særdeles godt kjøkken. Og de er svært så glad i noe søtt. Afghanske desserter er i tillegg overraskende kompatible med den norske dessertsmaken. Man har bare kommet på litt andre ideer i Kabul og Kandahar enn i Bergen og Bodø.
Denne gulrotpuddingen, for eksempel. Her er forskjellen kun at ingen har kommet på å lage denne desserten i Norge før. Men grunnråvarene er de samme som vi ville funnet på å bruke her hjemme: Gulrøtter, melk, fløte, smør og kardemomme. Det er så norsk som det får blitt. Kunne vært.
Sett utenfra, kjennestegnes nemlig norsk og nordisk dessert- og kakekunst ved en stor bruk av kardemomme. Reis til kontinentet, og der vil du sjelden finne kardemomme i kaker og desserter! Mens i Kabul og Oslo, der dukker dette krydderet stadig opp.
Det som skiller afghanske og norske desserttradisjoner er først og fremst bruken av roser og av nøtter og tørket frukt i stort monn. Det mest iøynefallende med denne gulrotpuddingen (eller skal vi kalle det en gulrotkompott?) er nemlig garnityret. Akkurat som ved den deilige afghanske melkepuddingen ferni (se oppskrift her), som også kunne vært norsk hadde det ikke vært for garnityret.
Hakkede pistasier er en lett tilgjengelig og mye brukt råvare i Afghanistan. Her er det snakk om usaltede pistasier, som er vanskelig å oppdrive i Norge (se i innvandrerbutikker). Men også tørket frukt som korinter (eventuelt rosiner), tørket aprikos og svisker brukes. Alternativt brukes mandler og andre nøtter. Men et nøttegarnityr hører som regel med til en afghansk dessert.
Og så var det rosene! Som i mange andre land fra Tyrkia til India er kronbladene til duftrosene en viktig ressurs til smaksetting av særlig desserter. Du kan lage syltetøy (egentlig gele) av rosekronblader. Du kan tørke kronbladene eller hele knopper og ha dem som spiselig og smakssterk pynt. Eller man lager et destillat, såkalt rosevann, som brukes til smakssetting.
Det er nettopp smaken av roser (typisk det svært rimelige rosevannet) som pleier å være den litt fremmedartede smaken i desserter fra Afghanistan, Iran, Tyrkia og Midtøsten. For oss som ikke er vandt til smaken, er det som regel en vanesak. For afghanere er dette gjerne selve indikatorsmaken og – lukten til en dessert.
Selv kom jeg over denne tilsynelatende eksotiske gulrotdesserten på afghansk restaurant i Tyskland. Og mens den var skikkelig eksotisk for tyskere (som verken kjenner til gulrotkake eller kardemomme i dessertene), syntes jeg puddingen var “en helt normal dessert”. Veldig god. Flott å se til. Men en svært gjenkjennelig dessertsmak.
Og derfor kan jeg trygt anbefale deg å prøve noe nytt med gulrøttene som ligger i kjøleskapet. Med eller uten rosevann – så tror jeg du vil få øynene opp for en ny type hverdagsdessert som vil overraske gjestene, men likevel gå ned på høykant!
Oppskrift
Ingredienser, ca. 5 porsjoner
1 kg gulrøtter
2-300 ml melk
75-100 g smør
150 ml fløte
125-175 ml sukker
1 klype salt
0-1 ts kardemomme
1-4 ts rosevann
50-60 g usaltede pistasier OG/ELLER mandler
GJERNE noe tørket frukt (rosiner, aprikos, e.l.) OG/ELLER roseblader
Skrell og riv alle gulrøttene. Det tradisjonelle er å bruke manuell rasp (som til gulrotkake), men finhakking i kjøkkenmaskin går også. Sistnevnte gir en jevnere men litt mindre pen konsistens.
Pistasier og eventuelle andre nøtter og tørket frukt skal også hakkes (det blir penest for hånd).
Ha gulrotmassen i en kjele, sammen med noe av melken og sett til koking. Om melkemengden: Ha i nok til at du kan koke gulrøttene, men minst mulig, da gulrøttene også frigir en god del væske. Se an mengden!
Kok gulrotmassen under lokk på middels varme i 10 minutter, eller til de er blitt bløte.
Ha i smør og fløte, mens du holder gulrøttene kokende. Ha i det meste av sukkeret og smak til hvor søtt du vil ha det. NB: Den ferdige puddingen blir enda litt søtere enn det den er nå!
Småkok under lokk på svakest mulig varme i minst 1 time, eller til du har fått passe konsistens på gulrotpuddingen. Rør fra tid til annen. Disse var ferdige etter halvannen time (og da fjernet jeg lokket det siste kvarteret).
Når du er fornøyd med konsistensen, skru av varmen og krydr med kardemomme, rosevann og en bitte liten klype salt. NB: Smak til med disse krydderene, da dette virkelig er en smakssak! Særlig rosevannet kan raskt bli for dominerende.
Samtidig ristes de hakkede nøttene: Ha dem i en tørr, middels varm panne og stek i 2-4 minutter under stadig omrøring. Ta av varmen før de svir!
Puddingen has over på et serveringsfat. Bruk for eksempel slikkepott for å forme den pent og delikat. Eller ha puddingen i en bred bolle eller, som her, individuelle porsjonsskåler. Strø over rikelig med ristede nøtter, eventuell hakket tørr frukt, eller til og med tørkede roseblader.
Server lunket eller varmt.