Navnet skjemmer ingen, heter det. Og når det gjelder spagetti på horevis, så lokker navnet kanskje til seg mer bestillinger på romerske restauranter, av ren nysgjerrighet, enn en liste av ingrediensene ville gjort. Opprinnelig var det en resterett, men nå er spaghetti alla puttanesca blitt en liten attraksjon i seg selv.
 |
| Oppskrift skrevet av Rainer |
Det ligger selvsagt en historie bak navnet til det som nå anses som en tradisjonsrett i Roma og Napoli. Det vil si, det ligger fire-fem ulike historier bak, for det er mange som vil sole seg i glansen av den uventede suksessen til horespagettien.
En av de mer sannsynlige, og sjarmerende, historiene bak spaghetti alla puttanesca er fra Napoli-området. Stamgjester kommer inn på restauranten som er i ferd med å stenge kjøkkenet og der det meste av råvarene er brukt opp i løpet av dagen. Eieren mener å måtte skuffe den sultne gruppen gjester.
“Men du må vel kunne røre sammen en eller annen møkkaspagetti med det du har på kjøkkenet,” insisterer en av kundene. Og med de typiske restene som ligger igjen på et italiensk kjøkken, klarte kokken å røre sammen en puttanesca, som bestilt.
Da pastaretten ble overraskende god, kom den etter hvert med på menyen, under nettopp det navnet den hadde blitt bestilt under første gang, en puttanesca. Oversatt til engelsk blir det, i overført betydning, en “fucking spaghetti”, eller på norsk en “møkkaspagetti”. Ordrett, derimot, betyr det “spagetti på horevis”.
Andre historier plasserer opphavet til spaghetti alla puttanesca til horestrøket i Napoli på 1940-tallet. Dette var en enkel og rask middag prostituerte rørte seg sammen i pausen mellom kundene i bordellet, og basert på de typiske tilgjengelige konservene. Handleturer for å få tak i ferskvarer var nemlig kun tillatt en gang i uken, og dermed var denne horespagettien en ganske vanlig rett mot slutten av uken, når matlageret begynte å tømmes.
Enda flere historier plasserer “oppfinnelsen” hos en konkret kokk eller restaurant. Ingen av historiene er dokumentert, så vi kan velge hvilken vi foretrekker å tro på.
Det som synes dokumentert er at retten og navnet dukker opp i eller utenfor Napoli på 1940-tallet, eller senest på 1950-tallet. Der blir det raskt en populær rett. Kort tid etter dukker horespagettien også opp i Roma. Og i Roma gjøres en viktig forbedring: Her tilføres også ansjos til retten. Puttanesca med ansjos er nå det vanligste i Italia, med unntak av i Napoli.
Et godt navn er halve veien til god markedsføring, heter det. Og navnet slår an hos et ungt publikum. Men smaken slår best an hos et litt mindre ungt publikum. I hvert fall hvis jeg er representativ. For da jeg var i Roma som 18-åring, måtte jeg bare ha horespagettien som sto på menyen i den billige, lille sidegaterestauranten.
Den gang slo retten bare sånn passe an hos meg. Oliven og ansjos i sausen var kanskje litt mye for en tenåringsgane. Og det var først mye senere at jeg selv prøvde meg på spaghetti alla puttanesca, her hjemme i Norge. Da syntes jeg pastaretten, i all sin enkelhet, var strålende!
Spaghetti alla puttanesca har nemlig mer ved seg en navnet. Det er en svært enkel og rask middagsrett å lage. Den er så italiensk i smak og presentasjon som det får blitt. Og det er altså godt.
Og så har du alltids ordspillet å falle tilbake på. Skulle du engang havne i situasjonen at noen skulle be de om å “røre sammen et eller annet dritt,” så ha vår kjære møkkaspagetti eller horespagetti i bakhodet! Da må vel alle bli fornøyde?!
Råvarer og innkjøp
Vi her hjemme har som regel ikke det samme liggende i matlageret som romerske prostituerte, så vi må muligens en tur innom super’n. For nordmenn flest inkluderer dette trolig kapers, svarte oliven (ta gjerne noen litt ekstra gode, de med en rødtone) og fersk bladpersille.
Dessverre er det også en liten utfordring blant ingrediensene, og det er ansjos i olje. Den som selges i norske butikkjeder er ubrukelig til alt annet enn kokt egg, rett og slett fordi den er full av julekryddere (nellik med mer). Ikke ha den i maten!
Du har tre valg. Blås i ansjosen og lag en napolitansk horespagetti. Eller bytt ut boksansjosen med bokssardiner (i olje!), noen som blir nesten like godt, men som får koke enda kortere for ikke å falle fra hverandre. Eller, aller best, gå på en velutstyrt innvandrerbutikk og kjøp ansjos i olje (eller frosne ansjosfileter) der. Der får du også de beste sorte olivenene og bladpersillen du i alle fall trenger!
Oppskrift
Ingredienser
4-500 g spagetti
Lettsaltet vann
2-3 ss god olivenolje
3 hvitløkbåter
500 g svært modne tomater ELLER 1 boks flådde tomater
1 sterk, rød chili (tørket eller fersk)
5-8 fileter ansjos i olje
Ca. 20 smakfulle svarte oliven (helst uten stein)
2 ss kapers
Evt. noe salt
Fersk bladpersille
Ha spagettien i lettsaltet og rikelig fosskokende vann. Følg pakkens instruksjoner, men påse at den kokes al dente, altså ikke for bløt.
Skjær hvitløken i skiver eller hakk den. Finhakk fersk chili eller knus den tørkede chilien. Tomater kuttes i grove biter (gjelder ferske som bokstomater). Bladpersillen grovhakkes. Ansjosfiletene skylles og kuttes i 4-5 biter hver.
I en høy panne, varm litt olivenolje med hakket hvitløk og chili.
Når hvitløken begynner å brunes lett, ha i de grovhakkede tomatene. Fyll videre på med kapers og oliven (hele eller skåret i to eller i skiver). Kok opp.
Sausen må ikke koke i hjel eller bli grøtete. Alle enkeltingrediensene skal forbli hele og synlige, og vi har i alle fall ikke tid til for mye koking før neste kunde kommer … Med andre ord, 2-4 minutter er nok, og er ikke spagettien klar enda, sett sausen på vent.
Når spagettien er al dente, hell av vannet i et dørslag. Rør nå også inn ansjosbitene i sausen. Smak til med salt!
Rør så straks spagettien inn i sausen, mens du holder det hele varmt (minimal varme). Rør til sist også inn litt (eller mye) hakket bladpersille. Ta av varmen.
Ha i porsjonstallerkener og server straks.