Panama er kanskje ikke en kulinarisk stormakt, men én rett fra dette landet har vist seg å erobre verden (i hvert fall den amerikanske verden). Det er den fantastiske kokebanandesserten “bananfristelse”, som nå nytes i hele det karibiske universet, inkludert USA og Cuba. Søtretten er like enkel som den er genial, men i Panama insisterer man på at dette ikke er en dessert.
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo |
Du tror meg kanskje ikke? Men jo! Dette er faktisk en søtrett jeg virkelig har sans for! En varm søtrett, som er såpass god, balansert og grei å lage at den ville vært en suksess ved ethvert norsk middagsbord. Denne her går jeg god for!
Mitt første møte med plátano pícaro (løst oversatt som “bananfristelse” eller “sexy kokebanan”) var på en kolombiansk restaurant i Madrid. Jeg må innrømme at skepsisen var allestedsnærværende da anbefalingen var en dessert fra Panama. … Panama, du!
Men den slo an. Fullstendig. Desserten, også kalt plátano en tentación (kokebananfristelse), er nemlig original og overraskende, lett tropisk, men likevel godt innenfor våre kjente dessertrammer.
Våre dessertrammer, ja. Men ikke innenfor de panamanske. Der spises plátano pícaro nemlig gjerne som søt siderett til et varmt måltid – de serveres altså samtidig. Men ikke-panamanere har funnet ut at den også med fordel kan nytes som dessert.
Det er flere gode grunner til at det er panamanere som har funnet opp retten plátano pícaro, og ikke europeere. Den viktigste er at det trengs kokebanan til denne retten. “Vår” banan, den “vanlige”, er for søt og har for lite stivelse til å tåle 30 minutters varmebehandling. Det hele ville endt opp i en slags karamellisert grøt.
I Panama er kokebanan tilgjengelig overalt, for fattig og for rik. Den brukes helst grønn, og da ikke ulikt vår potet. Men kokebananen er like forgjengelig som den søte bananen, så det er klart panamanerne har søkt etter måter å bruke moden kokebanan på. Med plátano pícaro har de hatt en særdeles heldig hånd.
Kokebananen er, ved siden av kassava, blant de aller viktigste grunnæringsmidlene i karibisk Amerika. Den har holdt generasjoner av fattige i live, men også blitt en integrert del av det mer utviklede kjøkkenet. Og i folkloren spiller kokebananen samme rolle som pottiten i Norge: Den er et symbol på alt som er feil, traust og tilbakestående i regionen.
Men kokebananen er en næringsrik og svært anvendelig matvare, som danner grunnlaget for mange eksklusive kreasjoner fra tropisk Amerika. Den er nært beslektet med den søte bananen vi kjenner som frukt. Forskjellen er at kokebananen har noe mindre sukker, og vesentlig mer stivelse. På grunn av stivelsen må den varmebehandles før den spises.
Kokebananen spises både umoden (hard og grønn) og moden (myk og flekkete, eller gulnende). Som med “den vanlige” bananen, blir kokebananen søtere jo modnere den er. Og derfor benyttes grønn og gul kokebanan i strengt atskilte retter. Siden vi skal lage en søtrett, skal vi – Riktig! – bruke de gulsvarte, modne kokebananene. Og siden det er kokebananer, må de varmebehandles. Grundig.
Nå må det sies at det er grenser for modning. De på bildene nedenfor er helt i grenseland (men de ble nydelige til slutt!). Husk likevel at modne kokebananer ikke er like pene å se til som modne “vanlige” bananer.
Så ønsker jeg deg lykke til med denne desserten fra Panama. Måtte du bidra til at dette blir en ny dessertklassiker på norske spisebord, for det har denne svært enkle og velbalanserte retten fortjent!
Variasjoner
Det finnes en del variasjoner i krydringen av denne desserten, særlig nord i Colombia, der plátano pícaro også er svært utbredt. Noen nellikspiker, for eksempel, er ikke uvanlig. Stjerneanis fungerer også. Jeg har satt det opp som eventuelt, da jeg personlig synes det blir litt for mye smak av jul. Men til jul, kanskje …
Oppskrift
Ingredienser
2 modne, gule/gulsvarte kokebananer
1 ss smør
1 ss nøytral matolje
75 ml/g sukker (gjerne brunt)
200-300 ml vann
2 kanelstenger
EVT. 4-6 nellikspiker
Skrell bananene og kutt hver av dem i 3-4 pene biter, gjerne litt på skrått.
Varm smør og olje i en ikke for stor stekepanne (helst så stor at bananskivene passer inn, men at det ikke er mye mer plass). Sett på middels varme.
Stek bananskivene (ikke flere enn som passer i pannen). Beveg og snu konstant, og stek dem til de er brune på alle sider.
Ha over vann (som skal nå bananene til halve høyden), samt sukkeret og kanelstenger (pluss eventuelle nellikspiker).
Stek i ca. 15-20 minutter til sirupen karamelliserer noe og blir tyktflytende.
Forsiktig! Akkurat mot slutten går det raskt for seg, og karamellen skal ikke svis! Noen serverer retten med tykt- andre med tyntflytende sirup/karamell.
Ta straks av varmen, ha over i dessertskåler og server varmt. Kanelstengene og eventuell sitronmelisse gjør seg som pynt.
Tips: Ferdiglagd plátano pícaro kan lagres noen dager i kjøleskapet og varmes i mikroen. Da er den minst like god!