Spesielt fotogen er retten gari foto ikke, på tross av navnet. Men det er jo ikke europeiske frokoster som müsli heller. Velsmakende og eksotisk er den likevel. Og dette er en av disse rettene som brer seg eksplosivt, fra et lite område i grenselandet mellom Ghana og Togo, til å omfatte store deler av Vest-Afrika. Så noe må det jo være med gari foto!
 |
| Oppskrift skrevet av Rainer |
Gari foto er en enkel og rask rett, lagd av fermentert kassavamel. Enkel i betydningen av at vi kan gå og kjøpe dette kassavamelt i (innvandrer)butikken. En typisk landsens kvinne i Ghana lager garien sin selv – og det er mye jobb!
Til deg som stusser på navnet: Retten kalles opprinnelig gari fortor. Gari er navnet på fermentert kassavamel, slik det lages i Vest-Afrika (og selges i norske innvandrerbutikker). Og fortor er ordet for “å blande” på ewespråket. Dette får oss til å anta at det er ewefolket som har funnet opp denne retten, og at det er snakk om en slags lapskaus basert på gari.
Og gari foto er faktisk litt sånn som lapskaus er i Norge. Du kan lage det enkleste av det enkleste, fryktelig fort gjort, eller du kan komplisere det hele med masse finesser som prøver å gjøre noe finere ut av retten enn det den egentlig er. Men både lapskaus og gari foto er egentlig traust, men velsmakende hverdagsmat, som ikke trenger overdreven stæsj for å komme gjennom nåløyet.
Faktisk er gari foto en av de vanligere frokostene i Ghana og Togo. Og også i Vest-Afrika skal det helst gå litt enkelt, greit og raskt for seg om morgenen. Mor er ikke på kjøkkenet tre timer før far står opp der heller! Så en autentisk gari foto er en enkel og rask gari foto.
Ewefolket bor hovedsakelig sør i Togo, men også i nabolandene Ghana og Benin. Og det er kun en antagelse av det er ewefolket som har copyright på gari foto (på grunn av ordet “fortor”). Som så mye i Afrika, er denne antagelsen ikke blitt forsket videre på.
 |
| Fra Grand marché de Lomé, stormarkedet i den livlige togolesiske hovedstaden Lomé. Denne kvinnen selger alt av mat, unntatt gari. Det er nemlig tilgjengelig overalt ellers i byen. Foto: Baloo / Wikimedia |
Det som er sikkert, er at gari foto i dag er en av de mest spiste rettene i Ghana, men også umåtelig populært i Benin og Nigeria og sprer seg til flere og flere naboland. Det vil si, til alle folkegruppene som har gari som et grunnæringsmiddel. Og det er de fleste kulturene mellom Liberia og Kamerun, særlig langs kysten.
Selv er jeg ikke noen frokostelsker, så jeg mikser heller i hop en rask gari foto til lunsj en gang iblant. Retten lærte jeg å lage under et lengre opphold i Kamerun, og etter litt berøringsangst i begynnelsen, har jeg fått sans for gari med tiden. Og særlig gari foto, som er et ypperlig alternativ når noe raskt og impulsivt skal lages.
Innkjøp og råvarer
Det forutsetter imidlertid at man har en pose gari stående i matskapet (der den kan stå lenge uten å bli dårlig). Gari selges i innvandrerbutikker, ofte av indisk produksjon. Kommer du over gari lagd i Ghana, så ta heller den!
Ghanesisk gari kommer i to versjoner: Hvit eller gul. Den hvite er mest nøytral i smaken, mens den gule har blitt tilberedt i deilig uraffinert palmeolje, og dermed smaker litt Vest-Afrika allerede i utgangspunktet.
Og det bringer oss over til den anbefalte palmeoljen, som ikke har noe med det produktet miljø- og helseaktivister driver kampanje mot (altså industriell, raffinert palmeolje). Rå, uraffinert palmeolje er rødoransje, klumpete eller stiv (den smelter først ved 30-40 grader), lukter litt vondt før den stekes, men gir en herlig, fyldig smak og en flott fargetone på maten etter steking.
Uraffinert palmeolje er faktisk litt det vi kan kalle smaksessensen fra kjøkkenet til landene mellom Liberia og Angola langs Atlanterhavet, og i Øst-Brasil på den andre siden av havet. Litt slik som olivenolje er smaksessensen av middelhavskjøkkenet. Så skal du prøve deg på flere afrikanske eller brasilianske retter, trenger du rå palmeolje.
Kjøp i så fall den som ser skumlest ut: Mest mulig klumpet og spraglete i fargen! Og se på datostemplingen. Uraffinert palmeolje taper raskt kvalitet når den har stått for lenge.
Variasjoner
Gari foto er typisk nok en vegetarisk rett (dersom egg regnes som vegetarisk), men er egentlig ikke ment slik. Det er veldig vanlig å spise noe fisk eller kjøtt ved siden av. Gjerne tørket kjøtt eller fisk, eller noe så enkelt som bokssardiner. Eller også nygrillet fisk.
Det finnes tusenvis av variasjoner, og bruken av egg illustrerer dette best. Gari foto skal ha egg, men på hvilken måte er helt opptil kokken. Noen har hardkokte egg i skiver eller båter oppå den ferdige garien. Andre hakker de kokte eggene og rører dem inn i garien. De fleste lager en eggerøre, enten for seg eller oppi tomatsausen, og blander dette i garien. Og noen har et par speilegg oppå, til slutt. Og til mengden gari nedenfor kunne vi brukt alt fra 1 til 6 egg.
Da er det selvsagt at du kan variere som du vil med krydringen (selv om denne pleier å være moderat). Oljen er valgfri, selv om en ghaneser ville foretrukket den smakfulle rå palmeoljen. Og du kan ha i hva du vil av grønnsaker. Små eller store mengder tomatpuré gjør også et stort utslag på smaken.
For min del synes jeg at et rikelig tilmålt bilag bestående av rå grønnsaker, som sjalottløk og cherrytomater, gjør gari foto til en nytelse. Uten frisk tomat blir det hele litt for tørt for meg. Og med tomat (og løk) blir det helt perfekt … synes jeg.
Oppskrift
Ingredienser (lunsjmat til 4 personer)
350 g gari (gjerne gul)
100 ml vann
100 ml olje, helst rå palmeolje eller en nøytral olje
1 stor / 2 små løk
1-2 hvitløkbåter
EVT. ½-1 chili
2-3 solmodne tomater
EVT. 1-2 ts tomatpuré
3-4 egg
1 ts salt
EVT. litt gressløk, vårløk, koriander eller fersk oregano til pynt
GJERNE 5-10 cherrytomater og/eller 1-3 sjalottløk
Kutt løken i små terninger eller korte, tynne skiver. Hakk tomatene ganske fint. Hakk hvitløken. Rens eventuell chili (fjern frø og frøholdere) og finhakk den.
Varm oljen i en panne og stek løken i denne. Når løken begynner å bli bløt, ha også i hvitløken og eventuell chili.
Kort tid etter has også tomatene, tomatpureen og saltet i. Stek på middels varme i minst 10 minutter. Rør av og til.
Samtidig fuktes garien med vannet. Ha i litt og litt og rør med en gaffel. Meningen er å unngå klumpdannelse. Eventuelle klumper klemmes ut.
Over til eggene. Du kan piske dem litt samme og ha dem rett i tomatsausen. Men det hele blir mer spennende dersom du lager en eggerøre i en annen panne: Pisk i så fall eggene først. Varm en panne med 1 ss olje og ha i eggerøren litt om litt, under stadig omrøring. Ta av varmen når all eggemassen har stivnet.
Rør nå garien inn i tomatsausen. Rør godt og unngå klumpdannelse. La det hele frese i et par minutter, så garien får tatt opp i seg all sausen.
Så blandes eggerøren godt inn i garien. Og dermed er retten serveringsklar!
Garien kan gjerne pyntes med litt hakket grønt (f.eks. gressløk, vårløk, koriander eller fersk oregano), selv om grønn urtepynt er uvanlig i Ghana og Togo. Eller du bruker litt (cherry)tomater og/eller sjalottløkskiver, som er min anbefaling.
Server varmt. Gjerne ved siden av noe kjøtt eller fisk (varmt eller kaldt). Eller frittstående, slik den er.