På nettet står det mye tull om spansk tortilla, og de fleste nettoppskriftene på denne kjempepopulære retten har lite å gjøre med originalen. Selv den typiske norske betegnelsen “potetomelett” er ganske så misvisende, da en skikkelig tortilla har lite egg og ikke er mer omelett enn en quiche.
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo |
Grunnen er kanskje at det faktisk er en kunst å lage denne tilsynelatende enkle klassikeren. Det tar tid, det kreves øvelse og det finnes ingen snarveier. Første forsøk lykkes sjeldent. Men la ikke det skremme deg! Selv om din første tortilla española detter fra hverandre, smaker den antagelig like godt som en “vellykket” tortilla dersom du holder deg til prinsippene i følgende oppskrift.
Selv har jeg klønet mye med tortilla før jeg fikk det til. Jeg er fødd opp på tortilla. Det var noe mor hadde tilgjengelig nesten daglig, noe som betyr at mor var fulltids husmor av den gamle skolen. Mann og fem barn – da blir dagene lange når alle skal ha sin tortillabit i baguetten eller ved siden av annen lunsjmat. Og mor holder fortsatt koken: Nå forsyner hun barnebarna med tortilla …
Da jeg flyttet hjemmefra, til Madrid, merket jeg fort at en tortilla ikke er en tortilla. På noen utesteder smakte den papp, på andre var den grei. Og som så mange andre, sverget jeg til mors tortilla.
Så hver gang jeg var hjemom, fikk jeg med en hel tortilla som niste. Mor regnet ikke med at jeg ville klare å lære å lage den selv. Jeg fikk likevel oppskriften av henne mange ganger. Den var alltid forskjellig, for hun tar det på øyemål og er ikke all verden til å gi nøyaktige forklaringer. Etter flere mislykkede kopiforsøk måtte jeg dermed kikke henne skikkelig over skuldrene på kjøkkenet hjemme, ta mål av ingrediensene hun brukte og skrive alt grundig ned. Og se så! Neste gang fikk jeg det til på egenhånd!
Siden har jeg prøvd mange varianter: Mer eller mindre løk, litt spinat, litt paprika, mer egg, og så videre. Til slutt har jeg havnet sånn cirka på mors original (kanskje jeg bruker litt mer løk). Og derfor krediteres hermed min gamle mor for følgende “Tortilla de Mamá”.
Dette må du vite:
Oppskriften er til en stekepanne med en diameter på 28 cm. Og målene må tilpasses stekepannestørrelsen. Har du andre mål? Skrell og skjær opp poteter i tynne skiver, og fyll på til stekepannen din er så å si full. Vei potetene, og tilpass resten av ingrediensene.
Det de fleste synes er skummelt eller kritisk ved denne retten, er at tortillaen skal snus. To ganger, til og med! Men det er slett ikke vanskelig, dersom du er greit utstyrt: Pass på at du har en tallerken eller noe annet rundt og uten høye kanter som er større enn stekepannen, slik at du får vendt tortillaen, og øv på bevegelsen før du begynner matlagingen! Se til at panne og tallerken ikke veier for mye – ellers blir det for vanskelig å vende den!
Oppskrift
Ingredienser
1 kg skrelte poteter (ca 1,2 kg med skrell)
1 stor løk (150-200 g)
1 hvitløkbåt (ikke nødvendig)
500 ml olivenolje (normal, ikke “extra vírgen”)
3-4 egg
¾ ts salt
Skjær potetene i veldig tynne skiver (eventuelt med ostehøvel). Finhakk hvitløken. Skjær løken i tynne skiver.
Sjekk om du har riktig mengde poteter i forhold til størrelsen på stekepannen. Den skal være full.
Varm olivenolje i pannen (den på 28 cm i diameter). Jeg bruker den samme oljen (mye vil bli til overs) flere ganger, men også til annen matlaging. Har du en bitteliten løk- eller hvitløkbit i oljen, ser du når den begynner å frese, og da er oljen er varm nok.
Ha i hvitløken (det er uvanlig å bruke hvitløk i spansk tortilla, men det er “trikset” til min mor). Ha så i alle potetskivene. Dytt dem mest mulig innunder oljen. Potetene skal surre i oljen på middels varme i rundt 30 minutter. Rør i dem av og til, slik at alle skivene freses like godt.
Når noen poteter begynner å ta litt farge, ha i løken. Rør. La steke i rundt 15 minutter til.
Når en og annen potetbit begynner å bli litt brun, er steketiden over.
Vi foretrekker at tortillaen ikke flyter for mye i olje. Derfor tar vi oss brydderiet med å skille ut oljen i et dørslag. Et par spiseskjeer av denne oljen skal vi bruke til å steke tortillaen senere. Resten av oljen lar vi avkjøles og setter til side til annen matlaging (den er svært god og smakfull!).
Ha de avsilte potetene i en bolle. Rør inn eggene (det er lettest å vispe eggene sammen først, ikke som på bildet). I Spania foregår saltingen litt på måfå, fordi vi ikke tør å smake på rå egg der. Med norske, salmonellafrie egg smaker jeg til den rå tortillamassen med salt. ¾ ts pleier å være riktig.
Rør godt. La stå og trekke i 5-10 minutter.
Varm opp den samme stekepannen igjen med ca. 3 ss av den brukte oljen. Ha i tortillamassen. Den er lite flytende, så du må selv forme den: Bruk for eksempel en stekespade og trykk den jevn og flat på toppen. Samtidig runder du den pent av i kantene (husk at den skal snus, så den bør rundes). Stek kun på middels varme!
Nå kommer ett av de vanskelige punktene: Å vite når tortillaen skal snus. Det tar rundt 5-10 minutter til den er ferdigstekt på første side. Når du ser at varme/damp pipler gjennom tortillaen i en og annen “pore” på oversiden, er det tid for å snu den.
Snu tortillaen: Ingen panikk! Ta av varmen. Legg en tallerken / et fat (NB: Uten kanter) oppå stekepannen og trykk ned mens du snur pannen.
Når du løfter vekk pannen, bør hele tortillaen ligge på tallerkenen/fatet, og den bør være gyllen med noen brune flekker. Sett pannen tilbake på varmen og la tortillaen gli sakte ned i pannen.
Stek så et par minutter kortere enn du gjorde på første side. Når du mener tortillaen er ferdig, bør du gjenta snuingen med tallerkenen. Dette er for at du får sett om tortillaen er ferdigstekt eller ikke. Er en av sidene ikke stekt nok, kan de fortsatt ned i pannen. Er de ferdige, kan den sklis over på serveringsfatet.
Tortillaen er best 10-20 minutter etter at den er ferdigstekt – varm eller lunken. I Spania er den fast bestanddel når det serveres tapas eller på lunsjbordet. Tortillaen tåler et par dager i kjøleskapet (med folie over). Da kan den spises kald eller varmes i mikroen (ikke i stekepanne). Men den blir fort tørr, og dermed mindre spennende.
Kos deg med tidenes spanske klassiker!