En god moro er den smakfulle hverdagsmaten i Den dominikanske republikk, og i mye av den karibiske regionen. En moro er gjerne den spennende og smakfulle versjonen av noe som høres kjedelig ut og ofte er nettopp det, nemlig ris med bønner. Her lager vi en deilig moro, sammen med en saftig liten kjøttrett i karibisk brunsaus.
|
| Oppskrift skrevet av Pablo |
Ris og bønner er det mest typiske måltidet i Den dominikanske republikk, eller for så vidt Karibia generelt. Det kan være fryktelig uspennende, ja nærmest appetittfjernende. Men det kan også tilberedes på en mer fengende måte. Og heldigvis legger dominikanerne seg i selene for å lage smakfulle godsaker av ellers potensielt kjedelige råvarer.
En moro er en farget risrett med en type belgfrukt. Den vanligste typen i Den dominikanske republikk er trolig moro de guandules, med belgfrukten ertebønner (også kalt kongoerter på norsk). Men disse er vanskelige å få tak i i Norge. Moro de habichuelas, det vil si med røde bønner, er nesten like vanlig, og disse bønnene får vi også kjøpt her hjemme. Derfor velger vi habichuelas i denne omgang!
Ordet moro betyr forøvrig “maurer”, eller historisk sett “muslim” generelt, og kommer fra tiden da spanjolene prøvde å gjenerobre Sør-Spania fra araberne/maurerne. På den tiden var man nærmest sykelig opptatt av los moros, og det er ikke få matretter med røtter fra 1400-tallet som har moro i navnet. De fleste arvtakerne etter disse rettene finnes nå i Latin-Amerika.
Utover “maurerne” med bønner, finnes det en stor rekke variasjoner av moro i det karibiske rom. I Colombia er det ikke uvanlig med linser i risen. På Cuba er det mest typisk med kullsvarte bønner. Sistnevnte rett har for øvrig et enda vittigere navn, nemlig moros y cristianos, altså maurere og kristne. Denne gangen symboliserer risen (hvit) de kristne, mens de svarte bønnene er muslimene.
 |
| Dette er en Moro de guandules con albóndigas, altså med kjøttboller, på dominikansk restaurant i Madrid. Folkelig anretning, men også folkelige priser! |
Men all denne kreative, om enn så middelalderske, ordbruken i Latin-Amerika bør ikke overraske. Både i dagens Spania og ikke minst Mexico finnes det forsatt steder som heter Matamoros, altså “drep maurere”.
La oss legge maurerne til side og konsentrere oss om det dominikanske kjøkkenet … der maurerne (den fargede risen) altså helst spises med ertebønner eller røde bønner, kalt habichuelas på den karibiske øya.
For mange er dette måltidet som inntas både om morgenen og til kvelds. Det vil si, særlig for de fattigste. Da kan moro være en ganske så trist rett. Jeg selv fått servert moros flere ganger, der risen så vidt er litt småfarget, med en eller annen ertebønne eller bønne her og der. Og tørt. Fryktelig tørt.
Men for de bare litt mer bemidlede, er dette den typiske sideretten til kjøtt, kylling eller sjømat, som gjerne selv er i en kraftig saus. Men det betyr ikke at moroen ikke skal være godt og kjærlig bearbeidet! Tvert imot – moroen er like mye hovedrett som kjøtt- eller fiskebilaget. Og derfor er en god moro også en levende moro: Med mye farge, smak og futt! Og alt annet enn tørt!
Tips
Før du går i gang: Oppskriften kan synes litt “irriterende” for oss, da det går bort en del arbeid i å lage en liten porsjon bønner, og enda mer til grunnsausen til risen. Det er rett og slett mange prosesser på en gang.
Slik er det ikke for en dominikaner. Der forutsettes det at du har litt bønner tilovers fra i går. Og at du har litt sofrito (grunnsaus av tomat, løk, hvitløk og chili) stående i kjøleskapet. Siden vi altså ikke har dette, blir det noen ekstra runder, men uten at retten blir verken komplisert eller veldig arbeidskrevende. Men det tar tid, og man må stadig vende tilbake til komfyren.
Siden det er litt jobb, har jeg da også forvisset meg om at det lønner seg! Dette er ikke en tørr, trist og smakløs moro. Det er en levende og saftig en. Den er såpass god at den kan stå på egne ben (og er dermed en anbefaling til vegetarianere).
Likevel lager jeg en kjøttrett ved siden av. Den har ikke noe navn – det er kun kjøtt i saus, slik man lager den i Karibia. Dermed blir dette en søndagsmoro, med kjøtt. Men du kan egentlig ha hva som helst av kjøtt eller fugl i saus. Eller også noe saftig grillkjøtt, kjøttboller, stekt chorizo, eller, eller …
Morooppskriften har jeg fra eksildominikanere i Madrid. Dominikanerne er en av de største latinske innvandrergruppene i den spanske hovedstaden, og Madrid er trolig det beste stedet i Europa for å spise dominikansk mat. Det er flere restauranter i byen, og moro er en selvfølge på menyene. Men det beste stedet å smake dominikansk mat er selvsagt i Den dominikanske republikk, som også er en av de beste turistdestinasjonene i Karibia.
Vi får se om du blir ekstra fristet til en Karibia-tur etter å ha smakt en hjemmelagd dominikansk moro!
Oppskrift
Ingredienser
Bønner:
100 g røde bønner (tørre)
750 ml vann
1-2 hvitløkbåter
1 (veldig) liten løk
Litt oregano
1 ts salt
Ris med bønner:
300 g ris
150-200 g ferdigkokte røde bønner (de ovenfor)
2-3 ss olje
1 løk
2 hvitløkbåter
1 grønn chili
Litt oregano
EVT. litt safran, gul matvarefarge ELLER annatto
1 ss eddik eller appelsinsaft
1 ss tomatpuré ELLER 5 ss passerte tomater
1 kyllingbuljongterning
1 ts salt
Litt pepper
EVT. 5-6 stilker koriander
Kjøtt i karibisk brunsaus:
1 ss olje
500 g strimlet kjøtt (storfe, svin)
1 løk
2-3 hvitløkbåter
1-2 ts sukker
Noe vann
50 g smør
50 g hvetemel
300-400 ml tomater (dvs. ca. 3 tomater)
1 grønn chili
1 ts salt
EVT. noe sukkerkulør
EVT. noen dråper “salsa inglesa” (dvs. Worcesterhire sauce)
Legg bønnene i varmt vann. La stå i minst to timer, gjerne over natten.
Kast bløtleggingsvannet. Kok opp bønnene i 750 ml vann, sammen med finhakket løk og hvitløk og litt oregano. La koke i minst 1 time. Ha i saltet først mot slutten av koketiden.
Sil av kokevannet fra bønnene. NB: Ta vare på både kraft og bønner!
Da begynner vi med bønnerisen: Varm en stor panne (som du har lokk til) med litt matolje. Stek løken (finhakket) til den blir myk.
NB: Kjøttet (instruksjoner nedenfor) tar om lag like lang tid som bønnerisen, så det kan lønne seg å gjøre dette samtidig.
Ha i finfinhakket chili og hvitløk, deretter oregano, gulfarge, eddik/appelsinsaft, tomatpuré, kyllingbuljongterningen og salt. Rør godt.
Ha i de silte bønnene. Ha også i 500 ml væske, inkludert den resterende kokekraften fra bønnene.
Når det koker skikkelig, har vi i risen, rører lett og setter på lokk. Kok videre på middels varme, men rør en gang i blant så det ikke svir seg.
Når risen har trukket til seg alt vannet, demp temperaturen, rør og stek videre på svakest mulig varme i 10-20 minutter. Risen skal være al dente men bløt nok. Er risen for hard, ha i litt ekstra vann. Smak til med salt og pepper. Ha eventuelt over litt finhakket koriander og/eller rødløk. Da er moroen ferdig!
Over til kjøttet: Varm en panne som du har lokk til med oljen. Brun den hakkede løken noe. Ha så i hakket hvitløk, kjøtt og sukker. Stek/kok under lokk og på svak varme i minst 30 minutter, til kjøttet begynner å falle litt fra hverandre. Pass på å ha i litt vann av og til, slik at det ikke svir (det skal koke lett).
Samtidig blandes tomater og chili i en kjøkkenmaskin (blender) og kjøres i noen minutter, til de blir helt flytende.
I en annen gryte brunes smøret skikkelig. Deretter brunes melet i smøret, som basen til en vanlig brunsaus. Ha så i litt vann (litt av gangen), kun såpass at du får et sammenhengende sausgrunnlag.
Ha så sakte tomatsaften i meljevningen, rør konstant, og lag en brun saus. Ha eventuelt i noe ekstra vann for å få sausen flytende nok. Og litt sukkerkulør for å få en mørkebrun farge.
Når sausen er ferdig, rør inn kjøttet. Smak til med salt, pepper, Worcestershire sauce og sukker. Kok i 5-10 minutter til og ha eventuelt i mer vann underveis.
Server kjøttgryten varm, gjerne ved siden av moro, vanlig ris, baguette eller også poteter.
Server gjerne moro sammen med kjøtt, kylling, fisk eller skalldyr i en saftig saus. Men denne versjonen av moro kan også trygt stå på egne ben!