Alkoholfri mojito? Ja – denne smakfulle og ekstra forfriskende sommerlimonaden har tradisjon i kulturnasjonen Syria, den er blitt kjempepopulær i Israel og derfra begynner den å erobre verden. Og med vår tids blender, er limonana laget på et blunk!
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo og Rainer |
Lyst på en litt freshere, alkoholfri sommerdrink? Lær av syrerne, som har høye temperaturer store deler av året! De har bare lagt sammen én og én: Alle vet at både sitron og mynte er forfriskende. La oss dermed blande dem, og vi får en superforfriskning!
Limonana er en avart av sitronlimonade, som tradisjonelt i regionen drikkes med en god del mynteblader i glasset (se libanesisk sitronlimonade). Dette er dermed en variasjon som gradvis har blitt til en egen drikk. Når det skjedde, vet ingen, men det er enighet om at limonana ble født i Syria.
Der har drikken tradisjon. Allerede i kolonitiden berettet franske kolonitjenestemenn om den tradisjonelle limonade à la menthe syrienne, og drikken fikk et visst ry hjemme i Frankrike. Denne limonaden skal også ha vært kjent i Libanon og deler av Tyrkia.
Navnet limonana synes av nyere art, med opphav enten i Syria eller i Israel. Både på arabisk og på hebraisk heter nemlig sitron “limon”, og mynte heter “nana”. I store deler av Midtøsten er drikken kjent som limon nana. Limonana er dermed et sammentrekt og beskrivende kunstord. Og nå har vi jommen lært noen ord arabisk og hebraisk også!
Limonana skal ha blitt viden kjent i Israel tidlig på 1990-tallet gjennom et reklamestunt. Et reklamebyrå kjørte en stor kampanje for en kommersiell drikke ved navn limonana … som ikke eksisterte. Gjennom de mange forespørslene butikkene opplevde, beviste byrået sin markedsmakt. Samtidig gikk det opp for kafé- og restauranteiere at det lå et marked i å tilby limonana. Og dermed kom limonana for alvor i omløp i Israel, og har forblitt i markedet.
Fra Israel er veien aldri lang til USA. Og også der begynner limonana å gjøre seg et navn, sakte men sikkert. I den gamle kolonimakten Frankrike er derimot “syrisk myntelimonade” fortsatt et begrep. Limonana sprer seg i Egypt, Jordan og flere naboland. Og med det store antall syriske flyktninger i Europa, blir limonana garantert mer kjent her også.
 |
| Mynte i urtebedet: Mynten er produktiv i månedsvis, vokser som ugress og blomstrer lenge. |
Tilberedelsen er kjempeenkel, i hvert fall i moderne husholdninger som har tilgang på en blender. Du tar masse limon og masse blader av nana, kjører det i blenderen med is og sukker, og sper ut med vann. La det trekke, og skål!
Vi tar det likevel skritt for skritt, i oppskriften nedenfor. Så får du målene og rekkefølgen riktig!
Mynte som ingrediens
Noen ord om mynten, som brukes så mye i matlagingen ved Middelhavet og i Midtøsten. Det finnes tusen typer mynte! Alle har litt forskjellig smak, tåler varmebehandling litt forskjellig, tåler tørking forskjellig og er forskjellige i forhold til fordøyelsen.
I Norge er det særlig to typer mynte du får kjøpt. Det ene er småbladet, mild mynte i potte på super’n, sammen med andre urtepotter. Den er grei til det meste, men kun når du trenger minimale mengder. Husk at, når vanlige oppskrifter sier “3-4 stilker” eller “10-12 blader”, mener de større stilker og større blader enn fra denne typen. Ta altså vesentlig mer.
Den andre typen er de friske, avkuttede stenglene du får kjøpt i de fleste innvandrerbutikker, den som særlig nordafrikanerne lager myntete av. Dette er den mynten man vanligvis refererer til i oppskrifter fra det kontinentale Europa, Middelhavet og Midtøsten.
Den er grovere og mer smaksrik, og den tåler litt varmebehandling (men ikke for mye).
Hvorfor får du ikke den i potter? Den er en staude som ikke vokser så altfor fort, i hvert fall ikke fra frø. Men: Den er altså en staude, og den vokser om så heftigere ute i hagene våre, nærmest ugressaktig, med røtter som trenger seg inn hvor det måtte være.
Ja, den tåler norsk klima (minst H4-H5). Og ja, det er tusenvis av oppskrifter du kan bruke den til! Så der har du en anbefaling neste gang du er på et hagesenter!
Til sist en liten avgrensning mot peppermynten. Dette er én av de mange krysningene som er kommet ut fra den vanlige mynten, og den passer definitivt ikke i matlagingen (kun til te). Lukt derfor godt på ukjente mynteblader før du har dem i maten eller planter dem i hagen, for peppermynten er også den mest ugressaktige av alle myntesortene!
Oppskrift
Ingredienser
2 store sitroner (dvs. ca. 150 ml sitronsaft)
1 stor bunt fersk mynte
4 ss sukker ELLER honning
1 l kaldt vann
Rikelig med isbiter (eller knust is/slush)
Begynn med å presse sitronene. Pass på å få ca. 150 ml sitronsaft per liter vann du har i. Sett også vannet til kjøling, med noen isbiter.
Har du, som meg, mynte på litt tykke stilker, bruker du kun bladene (også blomster fjernes). Vask så myntebladene. Tips: Det er lettest dersom du vasker bladene i et dørslag etter at de er løsnet fra stilken.
Ha sitronsaft, mynteblader, sukker og 2-3 isbiter i blenderen eller en kjøkkenmaskin. Kjør til alt er “pulverisert”.
Bland ut miksen i vannet. La trekke litt. Fyll på med knust is/slush før servering, eller i hvert glass.
Myntelimonade serveres typisk med et lag knuste mynteblader i glasset, og da anbefales det å bruke sugerør. Eventuelt kan du sile limonaden før servering (men da mister du mye av wow-effekten).
Myntelimonade drikkes helst mens det er godt og varmt i været. Den tåler ikke godt å lagres, da myntebladene mister sin friske smak og farge allerede i løpet av en dag i kjøleskapet.