Du kan få servert mye rart når du ber om “gresk salat”. Kokker verden over, profesjonelle som hobbykokker, synes å mene at, med litt fetaost oppi salaten, så blir det “gresk salat”. Men det er feil. Det finnes nemlig én fasit på hvordan “gresk salat” lages. Og den er både enkel å lage, og perfekt balansert, i motsetning til det man vanligvis får servert.
|
| Oppskrift skrevet av Pablo |
Grčka salata, det er noe du finner på nesten enhver meny i Serbia og Kroatia, og det inneholder riktige elementer som slageagurk, tomat og en ost som ligner feta. “Gresk salat”, betyr det, men vi oversetter det best med “balkansalat” da den ikke tilsvarer den greske originalen.
Griechischer Salat i Tyskland, derimot, er gjerne et virvar av elementer, inkludert salatblader og chili. Noe som blir helt feil. Også nordmenn er ofte oppsatt på å bruke salatblader når det heter salat, om den er aldri så gresk. Og litt bladpersille synes også mange hører med, siden retten tross alt er fra Middelhavet.
Fellesnevneren for greek salad, salade grecque, Griechischer Salat, grčka salata og gresk salat er bruken av en fetalignende ost. Typisk nok er det ikke ekte feta som brukes, men heller en tyrkisk, dansk eller svensk kopi.
Og “fetaen” som brukes er som regel allerede ødelagt av produsent. Ofte brukes nemlig ostebiter lagt i olje og urter. Såkalte “appetittbiter”. De kan være gode som en liten snack, men har dessverre ingenting i en gresk salat å gjøre.
 |
| Nikólaos Tselementés (1878 – 1958) er gudfaren til det moderne, greske kjøkkenet. Kokeboken hans (her i engelsk utgave) er den mest solgte i gresk historie. (Foto: Creative Commons). |
Som tittelen til denne oppskriften mer enn antyder, finnes det nemlig en fasit til hvordan en “ekte” gresk salat skal være. Og den er skrevet av grekernes store guru på matfronten, nemlig kokebokforfatteren Nikólaos Tselementés (1878 – 1958). Siden 1930-tallet har generasjoner av grekere ansett oppskriftene til Tselementés som “den riktige måten” å gjøre ting på.
Og det gjelder ikke bare generasjoner av husmødre (og en håndfull husfedre). Det gjelder ikke minst hotell- og restaurantbransjen i Hellas. Tselementés var den bereiste intellektuelle som forenklet og/eller forfinet hundrevis av fragmenterte greske mattradisjoner og lagde moderne utgaver som man også kunne bruke i et restaurantkjøkken. Og nettopp derfor er ofte moderne gresk restaurantmat så lik fra et sted til et annet.
Skjønt “gamle, greske mattradisjoner” … Det var egentlig ikke noe som eksisterte før Tselementés. Mattradisjonene var ganske så like på hele Sør-Balkan og vest i Lilleasia (dagens Vest-Tyrkia) på den tiden. Tselementés, med sin kunnskap om finessene fra det italienske, franske og østerrikske kjøkken, vestliggjorde mange gresktyrkiske eller bulgarskgreske retter. Og derfra stammer dagens greske kjøkken.
Slik kan vi også si at svært mange av dagens greske retter faktisk har en fasit – noe som ville vært uhørt å si om nesten alle andre lokale spesialiteter.
Og gresk salat er nettopp en av disse rettene med en fasit, slik det står skrevet i Tselementés sin kokebok. Grunnen til at denne fasiten faktisk fortsatt har en verdi, er at Tselementés var en fantastisk kokk i tillegg til å være en suksessrik kokebokforfatter. Hans “greske salat” er rett og slett flere hakk bedre og mer balansert enn de andre balkansalatene fra Bulgaria, Serbia,, Tyrkia og så videre.
Det er også den originale “gresk salat” fra Tselementés som opprinnelig har gitt retten sitt verdensry. Det er tross alt ikke uten grunn at vi finner salade grecque og grčka salata på restauranter verden over. Og originalen fortsetter å være den beste.
Så her følger originaloppskriften på gresk salat fra den gamle mesteren Nikólaos Tselementés. Måtte den gi deg like mye glede som den har gitt meg opp gjennom årene!
Oppskrift
Ingredienser
2-3 store, smakfulle, solmodne tomater
1 slangeagurk (eller helst 2 salatagurker)
1 grønn paprika
2-3 sjalottløk ELLER 1 vanlig løk
1 håndfull svarte oliven (gjerne Kalamata)
God olivenolje (gjerne gresk)
EVT. ½-1 ts hvitvinseddik ELLER sitronsaft
Salt
Pepper
Oregano
3-4 skiver ekte fetaost (1 til hver porsjon, totalt ca. 200 g)
Litt tørket oregano (knust)
Kutt tomatene i små til mellomstore biter, gjerne asymmetriske. Kutt agurken (med eller uten skall) i dekorative biter (skiver, kuber, e.l.) som er store nok til å gi noe å bite i. Kutt paprikaen i striper. Kutt løken i ringer eller skiver.
Ha tomatene, agurken, paprikaen, løken og oliven i en salatbolle eller et fat (til denne salaten egner et fat seg best, på grunn av fetaen som fortsatt kommer). Bland.
Ha over salt, pepper, litt oregano (fersk finhakket, eller tørket), og rør inn oljen. Smak eventuelt til med bitte litt eddik eller sitron (som ikke hører med til originaloppskriften).
Når salaten er smakt til og godt blandet, skal vi legge større og dekorative skiver med fetaost oppå. Ha enten én fetaskive i hver enkelt serverings- eller porsjonsskål – eller legg fetaskivene på serveringsfatet (én til hver). Legg fetaskivene mest mulig i water.
Hell litt ekstra olivenolje oppå fetaen, og strø over finknust oregano, samt eventuelt litt nykvernet pepper.
Server salaten enkeltstående med noe nystekt brød, eller som side- eller forrett til middagsmat.