Skal du ut og fiske laks (eller ørret), er den tradisjonelle finske laksesuppen lohikeitto noe av det deiligste og enkleste du kan tilberede som turmat der og da. Eller som herlig middag hjemme eller på hytta etter at fangsten er vel i havn.
Lohikeitto betyr rett og slett “laksesuppe” på finsk. Og retten heter ganske enkelt laxsoppa på finlandssvensk, språk nummer to der i landet. Og når du ser oppskriften, forstår du at det ikke er mye mer å si om den saken. Den har “de logiske” ingrediensene som en laksesuppe bør ha: Poteter, purreløk og gulrøtter. Og selvsagt fløte!
Dette er en rett som folk flest i Finland lager jevnlig, og som heller ikke er uvanlig i deler av Sverige og Norge. Og det betyr også at “alle” har en mening om hvordan suomalainen lohikeitto (finsk laksesuppe) skal være og hvilke ingredienser den “må” ha.
“Hovedfronten” går mellom vann eller melk som base for suppen. Sånn utover den helt obligatoriske fløten, altså. Man kan kanskje enes om at lohikeitto basert på melk og fløte er søndagsversjonen, mens suppen med vann og fløte er hverdagsversjonen. Og som turmat er kanskje vann og fløte det vanligste utgangspunktet – med mindre en melkeselgende kolonial er svært nærme åstedet for fiske og matlaging.
Lohikeitto er tradisjonelt en laksesuppe med ett eller flere meieriprodukter. Men suppen kan åpenbart også lages på ørret og røye, dersom det er den tilgjengelige fisken. Oppskriften passer til all type rød og feit fisk.
Suppen kan faktisk best sammenlignes med såkalt bergensk fiskesuppe i smak og kvalitet. Men det er mye mindre jobb forbundet med denne finske laksesuppen, noe som gjør den mer velegnet som turmat.
Du kan selvsagt lage en drøss med varianter over denne tradisjonelle suppen, alt etter hva du har kapasitet til å drasse med deg ut i marka. Det du ikke bør kutte ut, er fløten, som er selve kjennetegnet til en ekte lohikeitto. Grønnsakene kan det varieres litt med, men det typiske er jordnære ting som poteter, gulrøtter og løk eller purreløk.
Og så er det krydringen: Den er nordisk beskjeden! Det holder med salt og pepper, og eventuelt et “nymotens” laurbærblad. Tradisjonelt har man også heller brukt “allehåndepepper” (altså allehånde) enn svart pepper. Og nettopp allehånde kan virkelig anbefales her! Av urtebruk er det ganske vanlig med noe fersk dill som kronen på verket, men det går med både tørket dill og helt uten dill.
Tips: Fiskesupper, og særlig lohikeitto, skummer ofte en del. Når du har i krydder i pulverform, vil dette forsvinne med skummet som du renser bort. Derfor er det smartere å bruke hele allehåndebær eller hele pepperkorn i denne retten.
Oppskrift
Ingredienser
500-750 g filet av laks (eller ørret)
4-500 g poteter
1 ikke for stor purreløk
1-3 gulrøtter
800 ml vann ELLER melk
200 ml fløte
1 laurbærblad
½-1 ts allehånde eller pepper (NB: helst hele korn)
2 ts salt
Tilbehør
EVT. fersk dill
Brød (helst mørkt rugbrød) og smør
Utstyr
Fiskestang, fiskekort og fiskehell
Primus eller det du trenger til et bål
1 potetskreller
1 kniv
1 stor fjøl
1 gryte med lokk
1 fiskeøse eller sleiv
EVT. 1 øse
Spiseskjeer
Fremgangsmåte
Skrell poteter og gulrøtter. Kutt potetene i større porsjonsbiter, og gulrøttene i mindre terninger eller skiver. Purreløken skylles og kuttes pent i skiver. Laksen kan vente.
Kok opp vann eller melk og ha i poteter, gulrøtter og (purre)løk. Ha også i det meste av saltet og pepper/allehånde, samt et laurbærblad. NB: Med melk koker det hele lett over. Forsiktig!
Kok grønnsakene på svak varme og under lokk til de er nesten ferdige, det vil si i 15 minutter. Ha så i fløten.
Mens grønnsakene koker, sløyer og renser vi fisken (fjern både skinn og bein). Kutt den så i passe serveringsbiter; enten litt større stykker eller terninger på 2-4 cm.
Når kraften med fløte koker igjen, has fiskebitene oppi. La trekke eller småkoke i rundt 5 minutter, eller til fisken er ferdig. NB: Smak til med salt og pepper!
Server suppen varm, og strø gjerne over noe hakket, fersk dill. I Finland ville man tradisjonelt spise mørkt rugbrød (lignende tysk “Vollkornbrot”) med smør ved siden av, noe som smaker spesielt godt i denne konteksten.
Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no