Impepata di cozze, eller “peprede blåskjell”, er den eldste nedskrevne blåskjelloppskriften man kjenner fra Italia. Og den er like populær i dag som den var blant småborgere og konger på 1400-tallet. Ekstra enkelt, og svært virkningsfullt.
Utstyr
Primus
1 (bred) gryte med lokk
Fjøl
Kniv
Skje eller sleiv
Liten beholder (til å mikse pepper og vann)
Oppskrift
Ingredienser
1 kg blåskjell
1+ ts nykvernet pepper
2 hvitløkbåter
3+2 ss extravergine olivenolje
EVT. litt bladpersille
Tilbehør:
1 sitron
1 baguette
Fremgangsmåte
Hvis du ikke vil ta med deg en pepperkvern, kvern eller grovknus litt pepper før du går hjemmefra. Varmeisolér også blåskjellene godt, slik at de levende bløtdyrene ikke dør mens du går mot turmålet. Pakk gjerne inn posen med blåskjell i et håndkle med isbiter eller kjøleelementer.
På plass: Rens og vask blåskjellene grundig og samvittighetsfullt. Kast alle skjell som ikke viser tegn til å lukke seg etter kakking, da disse er døde. Ha 3 ss god olivenolje i gryten. Varm sammen med hvitløkbåtene (hele eller kuttet i 2-3) og fres i kun noen sekunder. Hold temperaturen moderat. Skru opp varmen til fullt og ha i blåskjellene. Rør godt eller rist gryten kraftig. Ha så på lokk. Blåskjellene trenger om lag 5 minutters varmebehandling (damping). De er ferdige når de har åpnet seg, pluss 2 minutter. Men straks skjellene har begynt åpne seg, skal vi ha på pepper: Bland minst 1 ts nykvernet pepper rørt ut i 1-2 ss vann (eller hvitvin) for slik å kunne spre dette godt over blåskjellene. Ha på lokket igjen og fullfør kokeprosessen.
Ta av varmen, rør inn 2 ss extravergine olivenolje og eventuell hakket bladpersille. Rør forsiktig, men godt, slik at olje, pepper og persille også kommer inn i skjellene. Server straks. Ved siden av serveres brød (type baguette) som dynkes i kraften, pluss sitronbåter. Du kan eventuelt helle over litt sitronsaft før servering.
Bakgrunn
Blåskjell har som regel vært fattigmannskost rundt hele Middelhavet, men senest i Renessansen begynte også overklassen å få smaken på disse skalldyrene. Ferdinand I, som var konge av Napoli på 1400-tallet, skal ha vært en hund etter blåskjell, og det er nettopp denne oppskriften, altså impepata di cozze, som settes i forbindelse med kong Ferdinand.
Oppskriften er som oppskrifter flest fra Napoli: Strippet ned til færrest mulig ingredienser som harmoniserer nærmest perfekt med hverandre. Hemmeligheten bak slike enkle, napolitanske oppskrifter er gode råvarer: Ferske blåskjell og rikelig med dette supersnobbete importproduktet forbeholdt overklassen: Pepper! Vel, slik var det i hvert fall på 1800-tallet.
I Napoli og omlandsregionen Campania har oppskriften på impepata di cozze holdt seg slik helt til nå. Svært enkel og med få ingredienser. Og dette holder da også lenge, i hvert fall dersom olivenoljen du bruker er smaksrik og god.
I resten av Italia kan impepata di cozze gjerne inneholde et par ekstra ingredienser. Det kan være litt tomat(puré), noen fennikelfrø eller en liten skvett tørr hvitvin. Napolitanerne har rett i at ikke noe av dette er nødvendig. Men, som man sier i resten av Italia: En liten skvett vin i maten blir aldri feil!
Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no