Kantarellsuppe er ikke så vanlig i Nord-Europa, men om så vanligere i Mellom-Europa. Og blant de regionalt mest anerkjente og aller beste er den versjonen man lager i Slovenia. Den “hemmelige ingrediensen” er løpstikke, og den gjør definitivt susen!
Kantareller er skogens gull. Og når vi først har funnet gullgruven, blir vi gjerne litt gjerrige: Ingen skal få vite om funnplassene våre. Og kantarellen skal ikke sløses bort på eksperimenter, men derimot kun brukes i utprøvde kombinasjoner (=fløte og løk) og som tilbehør til det beste av det beste.
En suppe, da? Jo – du kan trygt bruke dine dyrebare kantareller på denne slovenske suppen! Faktisk er en juha iz lisičk en av de beste måtene å lage en fullverdig middag ut av relativt små mengder kantareller, og samtidig nyte en klar og tydelig kantarellsmak. Men det er klart, jo flere kantareller, jo bedre!
Slike supper lages i et større område enn Slovenia. Svært lignende kantarellsupper kan du få servert i Østerrike, Tsjekkia, og til dels Slovakia, Nord-Italia og Nord-Kroatia. Også polakkene, tyskerne og rumenerne har kantarellsupper som går litt over samme lest: Sopp, løk, poteter og noen krydder og urter. Men denne delikate versjonen med løpstikke og paprikapulver kjennes kun fra Slovenia.
Suppen er i grunn også en ypperlig introduksjon til det slovenske kjøkkenet, som rydder opp med en del myter. Her smaker det ikke av Balkan, men av Mellom-Europa, av skog og av klassiske europeiske urter. Tankene går hen til deilige slovenske viltretter, slik man får det servert på byen i Ljubljana. Ljubljana, en underkjent by!
Slovensk kantarellsuppe er også ypperlig turmat. I hvert fall dersom turmålet ditt er en sikker kantarelldestinasjon. Det er ikke altfor mye utstyr og ingredienser som må tas med, og utover primus og gryter er det kun de par potetene som veier litt. Eneste ulempe er at suppen (på grunn av potetene) minst trenger sin fulle halvtime på varmen.
Du kan godt variere litt i krydringen av denne suppen, men jeg ville ikke kuttet ut fersk persille, løpstikke og paprikapulver, som er grunnkarakterene i juha iz lisičk. Tomatpureen kan kuttes dersom den skaper logistisk plunder. Generelle tips: Forsiktig med mengde løpstikke (kan fort dominere) og ikke bruk for mye/mange krydder eller urter.
Du kan også bruke annen sopp til denne oppskriften – det må ikke være kantarell. Da skifter oppskriften riktignok navn, men konseptet fungerer også med annen, litt smakssterk sopp. Milde sopptyper, som piggsopp og fåresopp, vil derimot bli overdøvet av de andre ingrediensene, så de fungerer dårligere.
Oppskrift
Ingredienser
2 små / 1 stor løk
2 hvitløkbåter
2-4 ss olivenolje
1 ts tomatpuré
400-500 g kantareller
2-4 poteter
1,5 l vann
1 ts paprikapulver
½-1 ts pepper
2-3 ts salt
1 liten bunt fersk bladpersille
1-2 blader fersk løpstikke
1-2 ss hvetemel
Tilbehør
Rømme eller crème fraîche
Brød (f.eks. rundstykker, baguette)
Utstyr
Primus eller det du trenger for å lage bål
1 pensel eller børste til å rense sopp
1 fjøl
1 kniv
1 potetskreller
1 gryte
EVT. boksåpner til tomatpureen
1 lite syltetøyglass (som du også kan frakte melet i)
1 sleiv
Spiseskjeer
Fremgangsmåte
Rens kantarellene og kutt opp de største i pene biter. Finhakk løken. Finhakk hvitløken. Skrell poteter og kutt i skiver. Finhakk løpstikkebladene. Persillen skal også hakkes (kan vente).
Varm olivenoljen i gryten. Når den er svært varm, freses den hakkede løken raskt opp.
Fyll på kantarellene. Fres dem på middels varme og under omrøring, til det meste av væsken i soppen har fordampet. Rør inn hakket hvitløk, pepper, paprikapulver og tomatpuré. Hell så i vannet og rør godt. Ha også i potetbitene, salt og de hakkede løpstikkebladene.
Kok opp, skru ned varmen og la småkoke under lokk i 25-30 minutter. Rør jevnlig. Når det er rundt 10 minutter igjen, rør inn en liten meljevning (bland 1-2 ss hvetemel og litt vann i f.eks. et syltetøyglass og rist godt). Rør godt.
Når potetskivene er ferdigkokt, ta suppen av varmen. Smak til med salt. Rør inn den hakkede persillen.
Server med rømme/crème fraîche og hvitt brød. Rømmen kan enten serveres for seg selv, eller man kan ha i en god klatt i suppebollen eller gryten ved servering.
Tekst og foto: Rainer Chr Hennig og Pablo Gracia, Verdensmat.no